Et nudge, en påvirket handling. Fri vilje eller manipulasjon?

Nudge, eller dulting som det så flott heter på norsk, er et konsept på tvers av en rekke fagfelt. Konseptet nudging er til sammenligning med en rekke andre teorier ferskt, og fikk sin store blest ved utgivelse av boken «Nudging: Improving Decisions About Health, Wealth and Happiness» i 2008. Forfatterne argumenter for at vi mennesker i stor grad tar dårlige avgjørelser, både for oss selv og samfunnet. Nudging kommer derfor som et nødvendig tiltak som påvirker oss til å ta bedre avgjørelser.

Nudging er bygget på å la forbrukerne ha fritt valg.

«Ha!» tenker du. Jeg tar da gode og fornuftige valg for både meg selv og samfunnet. Men gjør du egentlig det? Eller er det slik at selskapene vil at du selv skal tenke det? Fordi, nudging er bygget på å la forbrukerne ha fritt valg. Eksempelvis, fjerner ikke butikken sjokolade fra butikkhyllene, men erstatter sjokoladen ved kassen med frukt og sunnere alternativer. Det er dult. Og du som jeg, kjenner til konseptet: «Ikke handle på tom mage». Da har du plutselig fått med deg forrett, middag, second serving, dessert og konfekt til kaffen når alt du skulle ha var brød og melk.

Lite dytt, store ringvirkninger

Nudging gjør at forbrukere oppnår mestringsfølelse gjennom å ta mer bærekraftige og sunnere valg. Denne form for nudgning er langt mindre synlig enn gode gamle MSN nudgingen. Det er selskapenes tiltak for å ta tak i miljømessige problemer, samtidig som de valgene blir økonomisk positivt for bedriften. Og det er så lite som skal til. Et oppskåret eple er nok.

Digital nudge

Så, hvordan kan vi gjøre dette gjennom digitale kanaler? SATS lanserte nylig en app. Den inneholder en del av de gode gamle funksjonene, med et fornuftig og enkelt redesign. En utfordring for treningsbransjen, er booking og oppmøte til gruppetimer. Spesielt her i Oslo, kan timer fort ha en venteliste på 20 stykk, men fem ledige plasser når timen starter. Hvorfor? Fordi forbrukerne glemmer å avbooke, eller glemmer tiden. Den nye appen har derfor lagt til en funksjon, som lar deg legge gruppetimen du booket inn i kalenderen din. Dette er jo bare sunn fornuft og en ekstraservice tenker du. Men er det egentlig det? Er det ikke SATS måte å si: Ikke dobbelbook deg, husk treningen! Forbrukeren sitter selv igjen med mestringsfølelsen, og vil på sikt utvikle positive assosiasjoner til SATS som merkevare. Men det er selskapet, som har satt premissene.

Forbrukeren legger ikke merke til en god nudge

Tematikken er det forsket foreløpig lite på, slik at det er stor rom for diskusjon rundt dette. Nudging vil i all hovedsak styres av bedriften – altså – en god nugde legger ikke forbrukeren merke til, fordi forbrukeren selv tror han eller hun er fornuftig nok til å ta det riktige (sunne, bærekraftige, rasjonelle etc.) valget. Bare tenk deg et salg. «Det var 30% på den, så jeg sparte 1000kr.» Mens realiteten er at du betalte ca. 2000kr for varen.

Teknologisk psykologi 

Teknologien i dag har kommet så langt, at kombinert med psykologien kan det fort være vanskelig å skille fri vilje og manipulasjon. I videoen over, gis det en kjapp innføring og refleksjon rundt metodikken nudging. Vi kan argumentere for at med dagens og fremtidigens teknologi, vil kunnskapen om menneskers atferd og psykologi, i feil hender være ødelegende og at nudging derfor bør unngås. Sett fra en annen vinkel: Hvordan kan denne kunnskapen bidra til å bedre vår opplevelse av et hvert kjøp? Gjøre at det vi kjøper, faktisk passer vårt behov. Slik at kjøpene blir bærekraftig. Slik at vi kan avvikle tv-programmer som «Luksusfellen». Kan denne kunnskapen kombinert med teknologi skape et bedre samfunn?

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.