Ny generasjon – mugnet kommunikasjon?

Dagens samfunn presenterer ulike ord for vår generasjon. Millenniumsgenerasjonen, generasjon X, Y, se-meg-generasjonen, oljebarna og slik fortsetter listen. En ting er at vi endrer oss, måten vi kommuniserer på. Endrer verden seg så mye at vi også endrer det å være menneske, grunnlaget for vår eksistens? Spørsmålet kan nok diskuteres i det uendelige, poenget er – endrer bedriften måten de kommuniserer med oss eller har kommunikasjonen mugnet?

JCP holdt tidligere i høst et foredrag for BI studentene der de tok for seg en rekke dagsaktuelle temaer rundt markedsføring. Selskapet ble tidlig kjent som «de hardt-arbeidene Skandinaverne» som var spesielt gode på kommunikasjon mot yngre. I dag er selskapet et ledende kommunikasjonsbyrå innen alt fra PR og reklame til digital utvikling. Under foredraget presenterte Frederik Horn fire faktorer de mener skal til for å lykkes under felles betegnelsen: The Participation Age.

Autentisk

Kundene vil gjøre markedsføringen for deg ved å være gode ambassadører. Kundene fungerer da som en kanal for merkevaren.

Sence of urgency

Smi mens jernet er varmt, mobilisere publikum. Dette punktet spiller helt tydelig på trenden FOMO (fear of missing out).

Deltakelse

Participation brand index viser at de merkevarene som jobber med å involvere kundene tjener mer penger. De merkevarer som presterer best, er de som ikke bare har en posisjon, men de som har et tydelig formål og en visjon som kommer fra hjertet. Dette er selskaper som ikke bare tilpasser seg kulturen de er en del av, men som skaper kulturen.

Uniqe story telling

Legge til rette for at alle som ser, kan få sin egne unike historie å fortelle.

 

«Det er fortsatt en skog som ser på TV, men de er ganske gamle og det er langt færre enn før» poengterer Horn. På mange måter kan vi derfor si at den tradisjonelle reklamen i dag ikke har like stor makt. Så skal vi da blåse i alt vi kan om tradisjonell markedsføring? Nei, i følge Horn. Fordi, kommunikasjon handler om mennesker og mennesker er svært sammensatt – på x-antall måter. Kombinasjonen mellom tradisjonell og digital markedsføring vil derfor spille en stor rolle i tiden fremover. Det vil handle om å nå ut til de riktige forbrukerne, til rett tid på rett plattform.

 

Fordi det er jo oss selv som bestemmer når, hva og hvor.

Et nudge, en påvirket handling. Fri vilje eller manipulasjon?

Nudge, eller dulting som det så flott heter på norsk, er et konsept på tvers av en rekke fagfelt. Konseptet nudging er til sammenligning med en rekke andre teorier ferskt, og fikk sin store blest ved utgivelse av boken «Nudging: Improving Decisions About Health, Wealth and Happiness» i 2008. Forfatterne argumenter for at vi mennesker i stor grad tar dårlige avgjørelser, både for oss selv og samfunnet. Nudging kommer derfor som et nødvendig tiltak som påvirker oss til å ta bedre avgjørelser.

Nudging er bygget på å la forbrukerne ha fritt valg.

«Ha!» tenker du. Jeg tar da gode og fornuftige valg for både meg selv og samfunnet. Men gjør du egentlig det? Eller er det slik at selskapene vil at du selv skal tenke det? Fordi, nudging er bygget på å la forbrukerne ha fritt valg. Eksempelvis, fjerner ikke butikken sjokolade fra butikkhyllene, men erstatter sjokoladen ved kassen med frukt og sunnere alternativer. Det er dult. Og du som jeg, kjenner til konseptet: «Ikke handle på tom mage». Da har du plutselig fått med deg forrett, middag, second serving, dessert og konfekt til kaffen når alt du skulle ha var brød og melk.

Lite dytt, store ringvirkninger

Nudging gjør at forbrukere oppnår mestringsfølelse gjennom å ta mer bærekraftige og sunnere valg. Denne form for nudgning er langt mindre synlig enn gode gamle MSN nudgingen. Det er selskapenes tiltak for å ta tak i miljømessige problemer, samtidig som de valgene blir økonomisk positivt for bedriften. Og det er så lite som skal til. Et oppskåret eple er nok.

Digital nudge

Så, hvordan kan vi gjøre dette gjennom digitale kanaler? SATS lanserte nylig en app. Den inneholder en del av de gode gamle funksjonene, med et fornuftig og enkelt redesign. En utfordring for treningsbransjen, er booking og oppmøte til gruppetimer. Spesielt her i Oslo, kan timer fort ha en venteliste på 20 stykk, men fem ledige plasser når timen starter. Hvorfor? Fordi forbrukerne glemmer å avbooke, eller glemmer tiden. Den nye appen har derfor lagt til en funksjon, som lar deg legge gruppetimen du booket inn i kalenderen din. Dette er jo bare sunn fornuft og en ekstraservice tenker du. Men er det egentlig det? Er det ikke SATS måte å si: Ikke dobbelbook deg, husk treningen! Forbrukeren sitter selv igjen med mestringsfølelsen, og vil på sikt utvikle positive assosiasjoner til SATS som merkevare. Men det er selskapet, som har satt premissene.

Forbrukeren legger ikke merke til en god nudge

Tematikken er det forsket foreløpig lite på, slik at det er stor rom for diskusjon rundt dette. Nudging vil i all hovedsak styres av bedriften – altså – en god nugde legger ikke forbrukeren merke til, fordi forbrukeren selv tror han eller hun er fornuftig nok til å ta det riktige (sunne, bærekraftige, rasjonelle etc.) valget. Bare tenk deg et salg. «Det var 30% på den, så jeg sparte 1000kr.» Mens realiteten er at du betalte ca. 2000kr for varen.

Teknologisk psykologi 

Teknologien i dag har kommet så langt, at kombinert med psykologien kan det fort være vanskelig å skille fri vilje og manipulasjon. I videoen over, gis det en kjapp innføring og refleksjon rundt metodikken nudging. Vi kan argumentere for at med dagens og fremtidigens teknologi, vil kunnskapen om menneskers atferd og psykologi, i feil hender være ødelegende og at nudging derfor bør unngås. Sett fra en annen vinkel: Hvordan kan denne kunnskapen bidra til å bedre vår opplevelse av et hvert kjøp? Gjøre at det vi kjøper, faktisk passer vårt behov. Slik at kjøpene blir bærekraftig. Slik at vi kan avvikle tv-programmer som «Luksusfellen». Kan denne kunnskapen kombinert med teknologi skape et bedre samfunn?

LinkedIn & Nettverksbygging

”LinkedIn er verktøyet for å bygge nettverk og prosessen mot en ny jobb”

I følge Kapital.no er LinkedIn verden største profesjonelle nettverk. LinkedIn sin hovedoppgave er å knytte sammen verdens mest profesjonelle personer. Plattformen er ikke en kanal for jobbsøkere, men kan være til god nytte for å bygge nettverk, få kjennskap og bygge sin egen merkevare.

«LinkedIn er et nettverksverktøy»

LinkedIn gir verdi av å bygge nettverk og få mer kjennskap til personer som igjen kan føre til forretningsmuligheter og jobbmuligheter. Hvordan skal du bli merke til nettverket ditt, eller av de potensielle arbeidsgivere?

”LinkedIn – digital CV”

LinkedIn blir sett på som en av de viktigste sosiale kanalene for deling og kontakt med arbeidslivet. Her er det også en rekke faglige artikler og debatter. I mange selskaper sjekker arbeidsgiveren de som har søkt jobb hos bedriften. Dermed er det viktig få fram dine erfaringer, ferdigheter, annerkjennelser fra kontakter og ikke minst hva som skiller deg ut. Arbeidsmarkedet i dag er tøft, det er mange som søker på de samme jobbene, mange som har både gode karakterer og relevant erfaring –  hva som gjør deg unik? En sterk profil kan dermed ha samme effekt som en god attest eller referanser.

Tre gode tips for å optimalisere din LinkedIn-profil

  1. Få frem din erfaring og ferdigheter. Fremhev dine styrker, og la nettverket ditt få anerkjenne deg for dine ferdigheter.
  2. Knytt kontakter. Utvid nettverket ditt. LinkedIn gir deg mulighet til å svare på invitasjoner som venter, lete etter og knytte kontakt med nye forbindelser, og se igjennom listen LinkedIn foreslår for deg.
  3. Vær aktiv, følg grupper og virksomheter. Dette er viktig for å få mest mulig ut av profilen din. På denne måten kommer du i kontakt med mennesker du kan lære av og mennesker som kan sette deg i kontakt med aktuelle arbeidsplasser.

Digilove

Digital inngangsportal

Mitt navn er Aleksander Sveen. Jeg er 25 år og går 3. året Markedsføringsledelse på Handelshøyskolen BI med fordypning i digital markedsføring. Etter videregående valgte jeg å ta en fagutdanning i fotografi, ved det som i dag heter Høyskolen Kristiania. For meg var det her alt begynte.

Interessen ved å se hvordan teknologien endret markedet for fotografene. Hvordan smarttelefonene tok bedre og bedre bilder, og på denne måten gjorde fotografyrket om til en nisje for spesielt interesserte. Selv i dag er det jeg definerer som et av mine beste bilder, tatt med en smarttelefon – iPhone 4, med Instagram filter. Da bildet ble tatt var ikke mobilkameraene i nærheten av å ha den standarden de har i dag. Og her skjedde det – interessen for den digitale transformasjonen begynte å spire.

Selv i dag er det jeg definerer som et av mine beste bilder, tatt med en smarttelefonen – iPhone 4, med Instagram filter.

 

Noen år senere hadde interessen for markedsføring virkelig etablert seg i blodårene, og jeg startet studiene mine ved Handelshøyskolen BI. Gjennom to år har jeg jobbet med en rekke prosjekter ved siden av skolen og etablert et klarere syn på hva som anses som god markedsføring, og hvordan mange burde etablere sterkere digitale relasjoner med kundene sine. Mye har skjedd på få år og en del selskaper har virkelig tatt tak i dette, men jeg mener mye fortsatt kan gjøres og utviklingen av teknologi kommer definitivt ikke til å stoppe. Mange bedrifter vet ikke helt hvordan de skal gå frem og hvor de skal begynne.

Et digitalt nåløye

Et av prosjektene jeg har jobbet tett med de to siste årene er Oslo Busienss Forum. For snart en måned siden tok vi imot tidligere president Barack Obama. Gjennom strategisk digital markedsføring, har de skapt det som kanskje er Norges største næringslivskonferanse. På to korte år, hadde to gründere skapt en plattform, som nå var anerkjent på et internasjonalt plan.

Og hva ligger bak dette? Knallhard jobbing for å få forbrukerne til å bli engasjert i produktet. Oslo Business Forum er avhengig av å jobbe kontinuerlig med dette for å holde engasjementet til forbrukeren fra konferanse til konferanse. Deres målgruppe har ofte ikke overflod av tid til overs, som har tvunget Oslo Business Forum til å jobbe strategisk med sin kommunikasjon. Hovedvekten av denne kommunikasjonen har skjedd gjennom digital markedsføring.

 

«Mobil kommunikasjon bidrar til å møte forbrukeren der han er, utformet på en slik måte at budskapet optimaliseres ut fra begrensende faktorer som små mobile enheter og forbrukerens manglende oppmerksomhet.»

 

Dette skriver høyskolelektor von Ibenfeldt i sin artikkel om mobil markedsføring. Ved å bruke denne metoden i kombinasjon med virkemidler som fremmer viral markedsføring har de lykkes på sin plattform.

Selskapet har nå klart å etablere seg som en seriøs aktør i bransjen. Dette betyr ikke at de kan legge bena på bordet og hvile på blesten rundt Obama besøket. Oslo Business Forum vil i tiden fremover jobbe minst like hardt med sin digitale markedsføring for å forbli relevante. Nye kampanjer går viralt så og si hver dag.

Faren er at den blir like fort glemt som den ble kjent.