Et nudge, en påvirket handling. Fri vilje eller manipulasjon?

Nudge, eller dulting som det så flott heter på norsk, er et konsept på tvers av en rekke fagfelt. Konseptet nudging er til sammenligning med en rekke andre teorier ferskt, og fikk sin store blest ved utgivelse av boken «Nudging: Improving Decisions About Health, Wealth and Happiness» i 2008. Forfatterne argumenter for at vi mennesker i stor grad tar dårlige avgjørelser, både for oss selv og samfunnet. Nudging kommer derfor som et nødvendig tiltak som påvirker oss til å ta bedre avgjørelser.

Nudging er bygget på å la forbrukerne ha fritt valg.

«Ha!» tenker du. Jeg tar da gode og fornuftige valg for både meg selv og samfunnet. Men gjør du egentlig det? Eller er det slik at selskapene vil at du selv skal tenke det? Fordi, nudging er bygget på å la forbrukerne ha fritt valg. Eksempelvis, fjerner ikke butikken sjokolade fra butikkhyllene, men erstatter sjokoladen ved kassen med frukt og sunnere alternativer. Det er dult. Og du som jeg, kjenner til konseptet: «Ikke handle på tom mage». Da har du plutselig fått med deg forrett, middag, second serving, dessert og konfekt til kaffen når alt du skulle ha var brød og melk.

Lite dytt, store ringvirkninger

Nudging gjør at forbrukere oppnår mestringsfølelse gjennom å ta mer bærekraftige og sunnere valg. Denne form for nudgning er langt mindre synlig enn gode gamle MSN nudgingen. Det er selskapenes tiltak for å ta tak i miljømessige problemer, samtidig som de valgene blir økonomisk positivt for bedriften. Og det er så lite som skal til. Et oppskåret eple er nok.

Digital nudge

Så, hvordan kan vi gjøre dette gjennom digitale kanaler? SATS lanserte nylig en app. Den inneholder en del av de gode gamle funksjonene, med et fornuftig og enkelt redesign. En utfordring for treningsbransjen, er booking og oppmøte til gruppetimer. Spesielt her i Oslo, kan timer fort ha en venteliste på 20 stykk, men fem ledige plasser når timen starter. Hvorfor? Fordi forbrukerne glemmer å avbooke, eller glemmer tiden. Den nye appen har derfor lagt til en funksjon, som lar deg legge gruppetimen du booket inn i kalenderen din. Dette er jo bare sunn fornuft og en ekstraservice tenker du. Men er det egentlig det? Er det ikke SATS måte å si: Ikke dobbelbook deg, husk treningen! Forbrukeren sitter selv igjen med mestringsfølelsen, og vil på sikt utvikle positive assosiasjoner til SATS som merkevare. Men det er selskapet, som har satt premissene.

Forbrukeren legger ikke merke til en god nudge

Tematikken er det forsket foreløpig lite på, slik at det er stor rom for diskusjon rundt dette. Nudging vil i all hovedsak styres av bedriften – altså – en god nugde legger ikke forbrukeren merke til, fordi forbrukeren selv tror han eller hun er fornuftig nok til å ta det riktige (sunne, bærekraftige, rasjonelle etc.) valget. Bare tenk deg et salg. «Det var 30% på den, så jeg sparte 1000kr.» Mens realiteten er at du betalte ca. 2000kr for varen.

Teknologisk psykologi 

Teknologien i dag har kommet så langt, at kombinert med psykologien kan det fort være vanskelig å skille fri vilje og manipulasjon. I videoen over, gis det en kjapp innføring og refleksjon rundt metodikken nudging. Vi kan argumentere for at med dagens og fremtidigens teknologi, vil kunnskapen om menneskers atferd og psykologi, i feil hender være ødelegende og at nudging derfor bør unngås. Sett fra en annen vinkel: Hvordan kan denne kunnskapen bidra til å bedre vår opplevelse av et hvert kjøp? Gjøre at det vi kjøper, faktisk passer vårt behov. Slik at kjøpene blir bærekraftig. Slik at vi kan avvikle tv-programmer som «Luksusfellen». Kan denne kunnskapen kombinert med teknologi skape et bedre samfunn?

Black Fridays salgsbudsjett tilsvarer tilskuddet til Forsvarsbudsjettet

Årets «Black Friday» fenomen slukker snart lysene. Virke anslo før kaoset slo ut at nordmenn skulle omsette for 3,9 milliarder i dag. Det er like mye som tilskuddet til Forsvarsbudsjettet etter salg av eiendom gjennom 15 år!

Er dette egentlig bedriftenes måte å fraskrive seg samfunnsansvaret på, og lempe det over på forbrukeren?

«Black Friday» gjorde sitt inntog på det norske markedet noen år tilbake, og er en dag de fleste butikk-kjeder har markert i kalenderen. Selv motstanderne. Vi kan med det slå fast at «Black Friday» i stor grad fremmer bruk-og-kast samfunnet. Mengden av tilbud krever det et kritisk blikk for å se hva du som forbruker faktisk har bruk for, hva som faktisk er et godt tilbud og hva som er overflødig. På mange måter er dette bedriftenes dag til å kvitte seg med store lagre de ikke blir kvitt. Tidligere varer, varer på vei ut, varer i ugunstige størrelser. Er dette egentlig bedriftenes måte å fraskrive seg samfunnsansvaret på, og lempe det over på forbrukeren?

Når ble jeg medlem av denne kundeklubben? 

Uavhengig av hvordan du tolker «Black Friday» og hva du mener om det, har det spredt seg fra en kaotisk dag til en hel uke. Startskuddet er den såkalte «Singles day», og avsluttes vel over en uke senere med «Cyber Monday». Anders Nilsen, sjef for elektronikkjeden Power, uttalte tidligere denne uken at «Denne dagen trenger snart ikke markedsføring». Og det er nok på mange måter sant. Allikevel har både du og jeg mottatt like mange emailer fra x-antall aktører som da GDPR trådde i kraft. Halvparten av disse kundeklubbene vet vi ikke at vi er medlem i en gang.

«Denne dagen trenger snart ikke markedsføring» – Anders Nilsen

Én god ting kan brukes for mye

Tilbords har sendt meg to SMS og to mailer. I tillegg til at jeg har mottatt en SMS fra Kitchn, som er samme aktør. Her kjenner jeg at grensen min pushes. Da jeg våknet i dag av en SMS fra Tilbords, følte jeg de sto over sengen min og skrek: «Black Friday salg!». FOMO er tydelig en trend de ønsker å spille på. Problemet er at selv dette virkemidlet, som alle andre virkemidler, har en grense. Blir et virkemiddel brukt for mye i markedsføringssammenheng, vil ikke forbrukeren lenger ta budskapet til seg. Spesielt ikke på digitale plattformer, der det er nok av andre forstyrrelser og overflod av varsler.

Stå gjerne å skrik at det er salg, men hold deg utenfor intimsonen min.